Fra 700-1350 var ett skrivspråk i Norge, Norrönt eller gammelnorsk. Norrönt ligner Islandsk som det er i dag. Det er tre årsaker for at Norrönt forsvant. Det norske talmålet forandret seg kraftig på 12,13 og 1400 tallet. Fleste nordmenn pratet dialekt. Svartedöden herjet i landet og de fleste som kunne lese og skrive döde, og norrönt forsvant med dem. Norge kom i union med Danmark og ble dermed dansk skriftspråk i Norge.
Norge kom i union med Danmark på grunn av giftemål mellom landenes kongefamilier og Norge var ikke lenger selvstendig land. Dansk tok mer og mer over av norrönt fra 1380 – 1450. Norske lover ble satt over til dansk, dersom norröne lovene var nesten uleselige.
I 1814 stod dansk skriftspråk sterkere en noen sinne i Norege, på grunn av skolegang og mange kunne lese og skrive, dansk. I 1814 ble Norge nesten et selvstendig land, de var i union med Sverige men de var nesten frie og kunne bestemme sitt skriftspråk selv. I store byer var snakket Dansk- Norsk, dansk með norsk uttale, men ellers i fleste små byer var snakket „norsk“ eller dialekt. Norge ble så helt selvstedig i 1905.
Historikeren P.A.Munch var en av de förste som ville at Norge skulle ha et egent skriftspråk, som ville være i takkt til landets folkespråk, i tilleg til dansk.
Han ville beholde dansk skriftspråk og lage et norskt skriftspråk som skulle ligne norrönt.
Dikteren Henrik Wergeland ville mene at det var nödvendig at skriftspråket skulle ligne mer talspråket. Han ville ta utgangspunktet i dansk og ta inn norske ord og tilpasse skriftspråket norsk uttale. Han så det slik at forandringen ville være over för hundreårene var slutt. Norge måtte få en skriftspråk som kunne ta sin naturlige plass mellom de andre skandinaviske skriftspråkene. Wergeland selv fornorsket dansken sin når han skrev.
Asbjörnsen og Moe ga ut Norske Folkeeventyr i 1841-1844. I språkhistorien er Asbjörnsen og Moes samling av folkeeventyr viktig, fordi de represenrerer en begynnende fornorskning av dansken.
De utga eventyrene med dansk rettskriving og böying, norsk ordvalg og setningsböying. Men det ble ikke noe ordentlig system för Ivar Aasen og Knud Knudsen startet sitt arbeid rundt midten av 1800 talet.
Ivar Aasen ville bygge at norsk skriftspråk skulle bygges på dialekter. Han reiste rundt om kring i landet i 4 år og samlet informasjon om dialekter og senere systematiserte han informasjonen i en norsk grammatikk og en norsk ordbok, han kalte språket „landsmål“. Aasen kalles ofte „nynorskens far“.
Knud Knudsen ville bygge norsk skriftspråk på det „dannede dagligtal“ i byen. Han ble tidlig opptat av fornorskning av dansken og var den enkeltperson som först og fremst drev fornorskningen videre. Fornorskningen resulterte til slutt i bokmål. Knudsen var lærer og tok opp Wergelands fornorskningslinje. Han ville mene at rettskrivin skulle fölge folkets uttale. Han laget et program for et norsk skriftmål med utgangspunktet i dansk. Blandt annet foreslo han at men skulle bytte ut blöte konsuntanter (b,d,g) etter vokal med de harde, norske konsuntantene (p,t,k)
I dag har vi to skriftmål i Norge, bokmål og nynorsk. Alle offisielle dokumenter og böker må skrives og trykkes på begge målene. NRK må ha 25% av sine programmer på nynorsk. Alle skal lære både bokmål og nynorsk på skole, men det er forskjellig hvor mye er lagt opp i begge språkene i skoler.
Opplysninger har jeg fra:
http://www.statvoks.no/konsept/norsk2/sprakhist/index.html
Tekster og oppgaver NOR203
Monday, April 9, 2007
Thursday, March 29, 2007
Gammelnorsk
I Norge var brukt gammelnorsk som skrivmål fra 700 til 1350. Gammelnorsk er veldig lík Færöysk og Islansk, som det er i dag. På slutten av 1300 tallev var Norge ikke lenger et selvstendig land, Norge ble en del av Dansk –Norge og det skjedde på grunnen av giftemål mellom landenes kongefamilier. Danmark tom ker og mer over fra 1500 tallet og ble lover, brev og offentlige dokumenter skrevet på dansk. Den norske grunnlov fra 1814 er skrevet på dansk. Dersom de norröne lovtekstene var nesten uforståelig ble de viklet over til dansk. Norsk talmål forandret sem mye mellom 1200 – 1400 tallet, folket brukte mye dansk og de som kunne lese og skrive gammelnorsk döde flest da Svartedöden raset der i landet.
Monday, March 26, 2007
Tromsö
Arkelogiske funn viser at det har vært bodd i Tromsö i 9.000 år bak i tiden. Bosetning på Tromsö öya går bak til jernalderen.
I 1252 byggde Håkon Håkonsson kirke på Tromsö öya, og var den verdens nordligeste kirke. Det var en vanlig liten stavkirke, men det er ingentin igjen av den i dag. Tromsö var et lite kirkelig sentrum utover middelalderen og i nytiden. På grunn av kirken kom folk roende til å delta i gudstjenester og ut fra det kom handel, til å overnatte hadde folk bygget opp kirkestuer nedenfor kirken, på Prostneset.
Lang til tok å bygge opp Tromsö öy, dersom Norge ble viklet inn i Napoleonskrigene. I 1812 ble byen angrepet av engelske styrker, men i slaget ved Pölsehavna satte den lille dansk-norske garnisonen seg så kraftig til motverge at engelskmennene ikke våget å gå inn i selve byen. Dermed ble et verdifullt kornlager på Skansen reddet. I disse vanskelige årene ble Pomorhandelen med Russland stadig viktigere
I 1820 gikk den förste skuta il ishavet og fra 1850 var Tromsö Norges förende ishavsby. Ishavsfangsten hadde mye betydning for byens vekst. Tromsö har i senere tid vert fiskeriby og har industri liten betyning for Tromsö, kun 4% av arbeid er i industriverksomhet. Macks ölbryggeri er sikkert byern kjentesre merkevare, det finnes også dataindustri, produksjon av okjelenser og produksjon av det rekeskallbarerte stoffet kitosan, som brukes i kosmetik. Fiskindustri har likevel störste betydningen i arbeidsindustrien. I Tromsö er det også fiskerihögskole, og er det veldig mange islendinger som reiser dit til å studere.
Tromsöværinger hadde god greie på fiskeri og ishavsfangsten og lang erfaring på ekstreme forhold. Dermed ble mannskap fra Tromsö og distriktet rundt verdifulle og ble sent i ekspedisjoner til Arktis. Roald Amundsen, Umberto Nobile og Fridtjof Nansen var hyppige gjester i Tromsö. Verdens sökelys ble spesielt rettet mot byen i årene 1926 og 1928 i forbindelse med Nobiles og Amundsens ekspedisjoner til Nordpolen.
I 1940 (andre verdenskrig) var Tromsö Norges hovedstad i 3 uker mens Oslo og Sör- Norge var okkupert. Kong Håkon og regjeringen forlot imidlertid Tromsø med krysseren Devonshire 7.juni 1940. Slagskipet Tirpitz ble senket i Håköybotn utenfor Tromsö 12.november 1944.
Etter krigen var Tromsö en nedslitt by og tik det lang tid å bygge den opp igjen. I 1964 ble Tromsö slott sammen med nabokomunene Tromsöysund, Hillesöy og Ullfjord, og fikk da sin nåværende strekning. Det tidspunktet hadde komunen 32.000 innbyggere, men i dag har Tromsö öy 64.495 innbyggere. Tromsö har hadt sterk vekst de siste 10 årene og vokser forhåpentligvis videre.
Flyplassen i Tromsö åpnet i 1964, som i dag brukes både til innenlandsfly og utenlandsfly.
Tromsö er en kulturby og er vel bebyggd av teater, kino, museum.
Det er en rekke festivaler, sån som: Tromsö internasjonale filmfestival, Nordlysfestiva, Norgesmesterskap i reinkappkjöring, Fucking North Pole Festival og Öldestival.
Utelivsben Tromsö har vært velkjent over hele landet siden 1970, da byen plutselig fikk mange utesteder, som alltid syntes stappfulle. Tromsö har mange barer, nattklubber og resturanter og i dag har de plass til 20.000 mennesker på desse stedene. Utelivet i Tromsö er helt annerledes en vi har blitt kjent med her i Reykjavík. Vi har nattklubber opne til 7 om morgenen, men i Norge er det bare lov til å ha opent til 3 om natten. Nordmen begynner tidligere, sitter kansje ute tidlig på kvelden og drikker en öll, men vi islendingene begynner i 10-11 tiden og ute til neste morgen.
I Tromsö er stor idrettsbedrift, og har TIL (Tromsö idrettslag) rykket opp i den överste divisjonen for herrefotball i 1986 og vant cupfinalen i 1986 og 1996. Til spiller sine hjemmekamper på Alfheim stadion.
TUIL (Tromsdalen Ungdoms- og Idrettslag) er et stort idrettslag som blant annet har et fotballag i 1. divisjon.
FLÖYA er byens ledende damelag, som flere ganger har spillt i den överste divisjonen.
I 1840 fikk Tromsö kallenavnet Nordens Paris og har det sittet fast siden. På den tiden var Paris verdens hovedstad, mye ökonomisk veskt eide seg sted i Tromsö fra fiskeriene og gikk jenter i moteklær fra Paris.
Min mening er at det er så vakkert der med midnattsol og nordlys og mye snö.
I 1252 byggde Håkon Håkonsson kirke på Tromsö öya, og var den verdens nordligeste kirke. Det var en vanlig liten stavkirke, men det er ingentin igjen av den i dag. Tromsö var et lite kirkelig sentrum utover middelalderen og i nytiden. På grunn av kirken kom folk roende til å delta i gudstjenester og ut fra det kom handel, til å overnatte hadde folk bygget opp kirkestuer nedenfor kirken, på Prostneset.
Lang til tok å bygge opp Tromsö öy, dersom Norge ble viklet inn i Napoleonskrigene. I 1812 ble byen angrepet av engelske styrker, men i slaget ved Pölsehavna satte den lille dansk-norske garnisonen seg så kraftig til motverge at engelskmennene ikke våget å gå inn i selve byen. Dermed ble et verdifullt kornlager på Skansen reddet. I disse vanskelige årene ble Pomorhandelen med Russland stadig viktigere
I 1820 gikk den förste skuta il ishavet og fra 1850 var Tromsö Norges förende ishavsby. Ishavsfangsten hadde mye betydning for byens vekst. Tromsö har i senere tid vert fiskeriby og har industri liten betyning for Tromsö, kun 4% av arbeid er i industriverksomhet. Macks ölbryggeri er sikkert byern kjentesre merkevare, det finnes også dataindustri, produksjon av okjelenser og produksjon av det rekeskallbarerte stoffet kitosan, som brukes i kosmetik. Fiskindustri har likevel störste betydningen i arbeidsindustrien. I Tromsö er det også fiskerihögskole, og er det veldig mange islendinger som reiser dit til å studere.
Tromsöværinger hadde god greie på fiskeri og ishavsfangsten og lang erfaring på ekstreme forhold. Dermed ble mannskap fra Tromsö og distriktet rundt verdifulle og ble sent i ekspedisjoner til Arktis. Roald Amundsen, Umberto Nobile og Fridtjof Nansen var hyppige gjester i Tromsö. Verdens sökelys ble spesielt rettet mot byen i årene 1926 og 1928 i forbindelse med Nobiles og Amundsens ekspedisjoner til Nordpolen.
I 1940 (andre verdenskrig) var Tromsö Norges hovedstad i 3 uker mens Oslo og Sör- Norge var okkupert. Kong Håkon og regjeringen forlot imidlertid Tromsø med krysseren Devonshire 7.juni 1940. Slagskipet Tirpitz ble senket i Håköybotn utenfor Tromsö 12.november 1944.
Etter krigen var Tromsö en nedslitt by og tik det lang tid å bygge den opp igjen. I 1964 ble Tromsö slott sammen med nabokomunene Tromsöysund, Hillesöy og Ullfjord, og fikk da sin nåværende strekning. Det tidspunktet hadde komunen 32.000 innbyggere, men i dag har Tromsö öy 64.495 innbyggere. Tromsö har hadt sterk vekst de siste 10 årene og vokser forhåpentligvis videre.
Flyplassen i Tromsö åpnet i 1964, som i dag brukes både til innenlandsfly og utenlandsfly.
Tromsö er en kulturby og er vel bebyggd av teater, kino, museum.
Det er en rekke festivaler, sån som: Tromsö internasjonale filmfestival, Nordlysfestiva, Norgesmesterskap i reinkappkjöring, Fucking North Pole Festival og Öldestival.
Utelivsben Tromsö har vært velkjent over hele landet siden 1970, da byen plutselig fikk mange utesteder, som alltid syntes stappfulle. Tromsö har mange barer, nattklubber og resturanter og i dag har de plass til 20.000 mennesker på desse stedene. Utelivet i Tromsö er helt annerledes en vi har blitt kjent med her i Reykjavík. Vi har nattklubber opne til 7 om morgenen, men i Norge er det bare lov til å ha opent til 3 om natten. Nordmen begynner tidligere, sitter kansje ute tidlig på kvelden og drikker en öll, men vi islendingene begynner i 10-11 tiden og ute til neste morgen.
I Tromsö er stor idrettsbedrift, og har TIL (Tromsö idrettslag) rykket opp i den överste divisjonen for herrefotball i 1986 og vant cupfinalen i 1986 og 1996. Til spiller sine hjemmekamper på Alfheim stadion.
TUIL (Tromsdalen Ungdoms- og Idrettslag) er et stort idrettslag som blant annet har et fotballag i 1. divisjon.
FLÖYA er byens ledende damelag, som flere ganger har spillt i den överste divisjonen.
I 1840 fikk Tromsö kallenavnet Nordens Paris og har det sittet fast siden. På den tiden var Paris verdens hovedstad, mye ökonomisk veskt eide seg sted i Tromsö fra fiskeriene og gikk jenter i moteklær fra Paris.
Min mening er at det er så vakkert der med midnattsol og nordlys og mye snö.
Sunday, March 18, 2007
Brev til en venn
Hei Elin
Det var da lenge siden sisst. Håpe du har det bra, det har i allefall vi.
Vi har hatt det travelt i det sisste, mye å gjöre på jobben og skolen, så er det jo hjemmet.
Det var da hjempe koselig å möte deg sisst sommer, selv om det bare var en kort tid.
Vi har kjöpt oss ny leilighet, og flyttet inn sisst september. Denne er mye större en den vi hadde för. Så når vi hadde begynt å kjöpe så tenkte jeg at vi skulle bara kjöpe oss ny bil også og det gjorde vi i november. Så nå er allt nytt og fint.
Vi har ikke vert mye ute å reist sånn som i fjor, men vi tok oss en liten tur til London i februar. Det var deilig å komme seg litt bort, en lang frihelg i London, det trenger mann sånn inn i mellom. Så tenker vi på en tur til Florida igjen, men vi får se om vi ikke kommer oss dit til neste påske. Det er jo skikkelig dyrt å reise så langt selv om det ikke er så dyrt opphåld.
I sommer skal vi jo gifte oss, og da kommer kjente fra Norge på besök. Blir artig å få gjester fra Norge.
Så er det en veninne av meg som skal komme over seinere i sommer og skal vi ta oss en tur på Gullfoss og Geysir og sikker i den Blå lagune, det er jo de stedene utlendingene vil se og tar ikke veldig lang tid å kjöre til.
Dette semesteret tar jeg norsk kurs, så jeg holder på å öve meg i Norsk igjen. Det er mange ord jeg ikke husker lenger, men kommer allt med god trening. Jeg har lest böker og det er jo mange ord som dukker opp og da husker jeg dem igjen.
Ellers har jeg ikke stort å si ifra.
Venlig hilsen Karitas
Det var da lenge siden sisst. Håpe du har det bra, det har i allefall vi.
Vi har hatt det travelt i det sisste, mye å gjöre på jobben og skolen, så er det jo hjemmet.
Det var da hjempe koselig å möte deg sisst sommer, selv om det bare var en kort tid.
Vi har kjöpt oss ny leilighet, og flyttet inn sisst september. Denne er mye större en den vi hadde för. Så når vi hadde begynt å kjöpe så tenkte jeg at vi skulle bara kjöpe oss ny bil også og det gjorde vi i november. Så nå er allt nytt og fint.
Vi har ikke vert mye ute å reist sånn som i fjor, men vi tok oss en liten tur til London i februar. Det var deilig å komme seg litt bort, en lang frihelg i London, det trenger mann sånn inn i mellom. Så tenker vi på en tur til Florida igjen, men vi får se om vi ikke kommer oss dit til neste påske. Det er jo skikkelig dyrt å reise så langt selv om det ikke er så dyrt opphåld.
I sommer skal vi jo gifte oss, og da kommer kjente fra Norge på besök. Blir artig å få gjester fra Norge.
Så er det en veninne av meg som skal komme over seinere i sommer og skal vi ta oss en tur på Gullfoss og Geysir og sikker i den Blå lagune, det er jo de stedene utlendingene vil se og tar ikke veldig lang tid å kjöre til.
Dette semesteret tar jeg norsk kurs, så jeg holder på å öve meg i Norsk igjen. Det er mange ord jeg ikke husker lenger, men kommer allt med god trening. Jeg har lest böker og det er jo mange ord som dukker opp og da husker jeg dem igjen.
Ellers har jeg ikke stort å si ifra.
Venlig hilsen Karitas
Wednesday, March 7, 2007
Valgbok 2
Der som jeg likte boken Evas Öye veldig godt, bestemte jeg meg for å lene en annen bok etter Karin Fossum, som heter Brudd. Den er også gitt ut av J.W.Cappelens Forlag AS i 2006. Karin er forfatter som har skrevet dikt, romaner og noveller. Evas Öyne var en bok jeg likte og jeg vil lese mer av Karins böker.
Karin Fossum er født i 1954 i Sandefjord. Hun debuterte allerede i 1974 med diktsamlingen Kanskje i morgen, som hun fikk Tarjej Vesaas`debutantpris for. Siden har hun gitt ut bøker i de fleste sjangre; dikt, noveller og romaner. I 1995 kom den første kriminalromanen med den sindige Konrad Sejer som etterforsker, og Karin Fossums gjennombrudd i forhold til et stort publikum, var et faktum. Romanene er oversatt til en rekke språk og de er filmatisert både for kino og TV.
Karin Fossum er født i 1954 i Sandefjord. Hun debuterte allerede i 1974 med diktsamlingen Kanskje i morgen, som hun fikk Tarjej Vesaas`debutantpris for. Siden har hun gitt ut bøker i de fleste sjangre; dikt, noveller og romaner. I 1995 kom den første kriminalromanen med den sindige Konrad Sejer som etterforsker, og Karin Fossums gjennombrudd i forhold til et stort publikum, var et faktum. Romanene er oversatt til en rekke språk og de er filmatisert både for kino og TV.
Tuesday, February 27, 2007
Gilitrutt (Islandsk sagn)
Det var en gang en man som bodde under Eyjafjöllum, han var veldig dyktig og hadde mange sauer. Han var ny gift, men konen hans orket ikke å gjöre noeog det likte han ikke.
En höst ga han konen sin mye ull som hun måtte jobbe med, konen orket det ikke. Tiden gikk, og vinterenn langt på veg, da kom en storvoksen kone og bad konen om å gjöre seg tjeneste og hun spurte om hun kunne jobbe for konen i stede. Og det kunne trollkjerringa, og kona ga en stor sekk full av ull. Kjerringa sa at hun ville komme til bake med ulla förste sommerdag. Konen ville vita hva kjerringa vile i lönn, og hun sa at det ikke var mye, hun måtte bare gjette på navnet hennes i tredje spörsmål.
Mannen spurte kona sin hvor ullen er, men hun sa at han får den förste sommerdagen og var han fornöyd med det svaret. Da vinteren ferdig begynner konen å tenke på navnet til kjerringa, men hun kan ikke finne på noe. Konen begynner å bli engstelig og mannen hennes ser det, da fortalte hun han allt sammen. Han er ikke fornöyd og sier at det er en trollkjerring som skal komme å ta henne.
En dag var mannen oppe i fjellene og tenkte over livet sitt, da han plutselig hörte mye bank inne i fjellet. Han gikk nærmere og så der den store trollkjerring med rokk i fanget og slår den hardt. Hun sang mens hun jobbet. „Hæ hæ og ho ho, konen vet ikke hva jeg heter. Hæ hæ og ho ho, Gilitrutt heter jeg, hæ hæ og ho ho.“ Og sånn satt hun og jobbet.
Mannen ble veldig glad, gikk hjem, skrev navnet på en lapp, men sa ingen ting til konen sinför den siste vinterdagen. Da var konen blitt veldig syk av engstel og kledde ikke på seg den dagen. Mannen ga henne lappen og fortalte henne hele hostorien, hun ble red, kansje det ikke var rette navnet og bad mannen sin å være hos seg når trollkjerringa kom. Han sa nei, hun hadde vært alene når hun först kom, så hun fikk være alene da hun lönnet kjerringa for jobben.
Dagen etter ko kjerringa og sa:„Hva heter jeg? Hva heter jeg?“ Konen var hjempe redd og sa skjelvende:„Signý“. „Det heter jeg ikke, det heter jeg ikke, gjett igjen“ sa kjerringa. „Ása“, svarte konen. „Det heter jeg ikke, det heter jeg ikke, gjett igjen“, sa kjerringa da. Livredd og skjelven sa konen:„Kan det være at du heter Gilitrutt?“
Kjerringa ble så sjokkert at hun datt ned i gulvet med et brak, så reiste hun seg opp igjen og gikk sin veg og kom aldri til bake. Konen var enda redd, og hadde lært mye av dette. Hun ble veldig dyktig og gjorde allt arbeidet selv fra den dagen.
En höst ga han konen sin mye ull som hun måtte jobbe med, konen orket det ikke. Tiden gikk, og vinterenn langt på veg, da kom en storvoksen kone og bad konen om å gjöre seg tjeneste og hun spurte om hun kunne jobbe for konen i stede. Og det kunne trollkjerringa, og kona ga en stor sekk full av ull. Kjerringa sa at hun ville komme til bake med ulla förste sommerdag. Konen ville vita hva kjerringa vile i lönn, og hun sa at det ikke var mye, hun måtte bare gjette på navnet hennes i tredje spörsmål.
Mannen spurte kona sin hvor ullen er, men hun sa at han får den förste sommerdagen og var han fornöyd med det svaret. Da vinteren ferdig begynner konen å tenke på navnet til kjerringa, men hun kan ikke finne på noe. Konen begynner å bli engstelig og mannen hennes ser det, da fortalte hun han allt sammen. Han er ikke fornöyd og sier at det er en trollkjerring som skal komme å ta henne.
En dag var mannen oppe i fjellene og tenkte over livet sitt, da han plutselig hörte mye bank inne i fjellet. Han gikk nærmere og så der den store trollkjerring med rokk i fanget og slår den hardt. Hun sang mens hun jobbet. „Hæ hæ og ho ho, konen vet ikke hva jeg heter. Hæ hæ og ho ho, Gilitrutt heter jeg, hæ hæ og ho ho.“ Og sånn satt hun og jobbet.
Mannen ble veldig glad, gikk hjem, skrev navnet på en lapp, men sa ingen ting til konen sinför den siste vinterdagen. Da var konen blitt veldig syk av engstel og kledde ikke på seg den dagen. Mannen ga henne lappen og fortalte henne hele hostorien, hun ble red, kansje det ikke var rette navnet og bad mannen sin å være hos seg når trollkjerringa kom. Han sa nei, hun hadde vært alene når hun först kom, så hun fikk være alene da hun lönnet kjerringa for jobben.
Dagen etter ko kjerringa og sa:„Hva heter jeg? Hva heter jeg?“ Konen var hjempe redd og sa skjelvende:„Signý“. „Det heter jeg ikke, det heter jeg ikke, gjett igjen“ sa kjerringa. „Ása“, svarte konen. „Det heter jeg ikke, det heter jeg ikke, gjett igjen“, sa kjerringa da. Livredd og skjelven sa konen:„Kan det være at du heter Gilitrutt?“
Kjerringa ble så sjokkert at hun datt ned i gulvet med et brak, så reiste hun seg opp igjen og gikk sin veg og kom aldri til bake. Konen var enda redd, og hadde lært mye av dette. Hun ble veldig dyktig og gjorde allt arbeidet selv fra den dagen.
Thursday, February 22, 2007
Bryllupsfest
Först må de forlovede velge dato til å gifte seg, så må de bestille kirke og prest. Jeg selv skal gifte meg i sommer og fordi vi er kristne, gifter vi oss i kirke.
Når datoen er bestemt er best å bynne å planlegge. De må bestemme klær til seg og barna eller blomsterpike og ringbærer. Det må enten kjöpe, leie eller la sy til seg klærne. Det er bra å se på hårpynt og andre ting de vil ha. De må se på ringer, hvis de har ikke allerede tenkt på de.
De må bynne å planlegge fest eller kaffe etter kirken, hva de skal by på. Hvis de skal ha mat er bra å finne en kokk eller annen tjeneste eller baker til å lage bryllupskaken etter maten eller bare til kaffe. De må bestille sal, hvis de ikke skal være hjemme, og begynne å tenke på pynt til salen, bordene og sånnt.
Det er bra å få noen de kjenner til å være toast master, bra å ha noen de kan stole på som kommer til å önske gestene velkomne og passe på at alle de som vil si noen ord eller vise slide show får sin tid til det.
Hvis bruden skal kaste bukett til de frie damene på festen er bra å ha en ekstra bukett så hun kan holde sin. Og viss brudgommen skal kaste strömpebånd til de ulovede ungkarene er også bra å ha et ekstra, fordi bruden sikker vil gjemme sitt.
För et bryllup er det mye som må planlegge og bestille. Brudeparet vil kansje gi gestene en gave til minne om den store dagen og de må tenke på det på god tid og bestille gavene.
Det er godt å få noen slektninger eller venner til å hjelpe og ta litt av stresset fra dem som skal gifte seg.
De nygifte må siden bare nyte dagen og gjöre de beste av allt. Det er en stor dag og de vil ha gode miner fra den dagen og masse bilder.
Når datoen er bestemt er best å bynne å planlegge. De må bestemme klær til seg og barna eller blomsterpike og ringbærer. Det må enten kjöpe, leie eller la sy til seg klærne. Det er bra å se på hårpynt og andre ting de vil ha. De må se på ringer, hvis de har ikke allerede tenkt på de.
De må bynne å planlegge fest eller kaffe etter kirken, hva de skal by på. Hvis de skal ha mat er bra å finne en kokk eller annen tjeneste eller baker til å lage bryllupskaken etter maten eller bare til kaffe. De må bestille sal, hvis de ikke skal være hjemme, og begynne å tenke på pynt til salen, bordene og sånnt.
Det er bra å få noen de kjenner til å være toast master, bra å ha noen de kan stole på som kommer til å önske gestene velkomne og passe på at alle de som vil si noen ord eller vise slide show får sin tid til det.
Hvis bruden skal kaste bukett til de frie damene på festen er bra å ha en ekstra bukett så hun kan holde sin. Og viss brudgommen skal kaste strömpebånd til de ulovede ungkarene er også bra å ha et ekstra, fordi bruden sikker vil gjemme sitt.
För et bryllup er det mye som må planlegge og bestille. Brudeparet vil kansje gi gestene en gave til minne om den store dagen og de må tenke på det på god tid og bestille gavene.
Det er godt å få noen slektninger eller venner til å hjelpe og ta litt av stresset fra dem som skal gifte seg.
De nygifte må siden bare nyte dagen og gjöre de beste av allt. Det er en stor dag og de vil ha gode miner fra den dagen og masse bilder.
Subscribe to:
Posts (Atom)