Gilitrutt (Islandsk sagn)

Det var en gang en man som bodde under Eyjafjöllum, han var veldig dyktig og hadde mange sauer. Han var ny gift, men konen hans orket ikke å gjöre noeog det likte han ikke.
En höst ga han konen sin mye ull som hun måtte jobbe med, konen orket det ikke. Tiden gikk, og vinterenn langt på veg, da kom en storvoksen kone og bad konen om å gjöre seg tjeneste og hun spurte om hun kunne jobbe for konen i stede. Og det kunne trollkjerringa, og kona ga en stor sekk full av ull. Kjerringa sa at hun ville komme til bake med ulla förste sommerdag. Konen ville vita hva kjerringa vile i lönn, og hun sa at det ikke var mye, hun måtte bare gjette på navnet hennes i tredje spörsmål.
Mannen spurte kona sin hvor ullen er, men hun sa at han får den förste sommerdagen og var han fornöyd med det svaret. Da vinteren ferdig begynner konen å tenke på navnet til kjerringa, men hun kan ikke finne på noe. Konen begynner å bli engstelig og mannen hennes ser det, da fortalte hun han allt sammen. Han er ikke fornöyd og sier at det er en trollkjerring som skal komme å ta henne.
En dag var mannen oppe i fjellene og tenkte over livet sitt, da han plutselig hörte mye bank inne i fjellet. Han gikk nærmere og så der den store trollkjerring med rokk i fanget og slår den hardt. Hun sang mens hun jobbet. „Hæ hæ og ho ho, konen vet ikke hva jeg heter. Hæ hæ og ho ho, Gilitrutt heter jeg, hæ hæ og ho ho.“ Og sånn satt hun og jobbet.
Mannen ble veldig glad, gikk hjem, skrev navnet på en lapp, men sa ingen ting til konen sinför den siste vinterdagen. Da var konen blitt veldig syk av engstel og kledde ikke på seg den dagen. Mannen ga henne lappen og fortalte henne hele hostorien, hun ble red, kansje det ikke var rette navnet og bad mannen sin å være hos seg når trollkjerringa kom. Han sa nei, hun hadde vært alene når hun först kom, så hun fikk være alene da hun lönnet kjerringa for jobben.
Dagen etter ko kjerringa og sa:„Hva heter jeg? Hva heter jeg?“ Konen var hjempe redd og sa skjelvende:„Signý“. „Det heter jeg ikke, det heter jeg ikke, gjett igjen“ sa kjerringa. „Ása“, svarte konen. „Det heter jeg ikke, det heter jeg ikke, gjett igjen“, sa kjerringa da. Livredd og skjelven sa konen:„Kan det være at du heter Gilitrutt?“
Kjerringa ble så sjokkert at hun datt ned i gulvet med et brak, så reiste hun seg opp igjen og gikk sin veg og kom aldri til bake. Konen var enda redd, og hadde lært mye av dette. Hun ble veldig dyktig og gjorde allt arbeidet selv fra den dagen.

Bryllupsfest

Först må de forlovede velge dato til å gifte seg, så må de bestille kirke og prest. Jeg selv skal gifte meg i sommer og fordi vi er kristne, gifter vi oss i kirke.
Når datoen er bestemt er best å bynne å planlegge. De må bestemme klær til seg og barna eller blomsterpike og ringbærer. Det må enten kjöpe, leie eller la sy til seg klærne. Det er bra å se på hårpynt og andre ting de vil ha. De må se på ringer, hvis de har ikke allerede tenkt på de.
De må bynne å planlegge fest eller kaffe etter kirken, hva de skal by på. Hvis de skal ha mat er bra å finne en kokk eller annen tjeneste eller baker til å lage bryllupskaken etter maten eller bare til kaffe. De må bestille sal, hvis de ikke skal være hjemme, og begynne å tenke på pynt til salen, bordene og sånnt.
Det er bra å få noen de kjenner til å være toast master, bra å ha noen de kan stole på som kommer til å önske gestene velkomne og passe på at alle de som vil si noen ord eller vise slide show får sin tid til det.
Hvis bruden skal kaste bukett til de frie damene på festen er bra å ha en ekstra bukett så hun kan holde sin. Og viss brudgommen skal kaste strömpebånd til de ulovede ungkarene er også bra å ha et ekstra, fordi bruden sikker vil gjemme sitt.
För et bryllup er det mye som må planlegge og bestille. Brudeparet vil kansje gi gestene en gave til minne om den store dagen og de må tenke på det på god tid og bestille gavene.
Det er godt å få noen slektninger eller venner til å hjelpe og ta litt av stresset fra dem som skal gifte seg.
De nygifte må siden bare nyte dagen og gjöre de beste av allt. Det er en stor dag og de vil ha gode miner fra den dagen og masse bilder.

Begravelse

Jeg har vært í begravelse til venner og slektninger og en minnegudstjeneste. Det er alltid vanskelig og sörgelig á si farvel. Men på en måte er litt enklere og si farvel til gamle folk som har levd en langt og godt liv. Jeg har også vært í begravelser til unge mennesker som hadde så mye igjen av livet, og det er vanskeligere, mann skjönner ikke hvorfor de må dö så ung, men det er jo sånn livet er. Vi blir födt inn i denne verden og vi kommer alle til å dö. Jeg kan ikke huske hva jeg tenkte i disse begravelsene, men jeg er alltid veldig nummen den dagen og så tom inni meg.
Den vanskeligste begravelsen jeg har vært i var da en veldig god venn döde i en ulykke og bare 23 år gammel. Man tenker på hvorfor han må dö, hva meningen med det er.
Så har jeg også opplegd at min bestevennine druknet da vi var 12 år og aldri ble funnet, og det var veldig rart, sörgelig og vondt. Jeg kunne ikke skjönne hvorfor hun döde, en så ung jente, hadde hele livet foran seg, foreldre og söster som kom til å savne henne så forferdelig og alle vennene. Da var jeg i minnegudstjeneste og det var liksom ingenting, vi var bare mange sammen i en kirke og presten sa noen ord og vi i klessen sang en sang.
Men jeg kan ikke huske den dagen lenger, det er en lang tid der i kring den ulykken som er i en virvar i hodet mitt, ville kansje være bedre i min hukommelse hvis jeg hadde vært eldre.

Drömmemann og drömmekvinne

Min drömmemann, jeg kan ikke hoske hvordan han så ut eller om jeg hadde noen drömmemann. Jeg så jo alle de plakatene med filmstjerner og sånnt men jeg kan ikke huske noen drömmemann.
Den du bor med eller er god venn med, eller har familie med må være erlig, kunne ta bestemmelser sammen med deg, når det gjelder oppdragelse på barna, hva skal spare til på hjemmet og hva skal kjöpe og andre ting som gjelder familie og hjem.
Jeg har vel altid önsket å stifte familie, men jeg skulle kansju ha ventet litt. Har allerede ett barn og mannen min ett fra för. Jeg er veldig fornöyd med min familie og angrer ikke på noe som helst.
Töffelhelt, er vel noen som virker töff utover, men er vel en som har to sider, synes töff blant andre, men hjemme og sammen med de som hjenner hann er hann liten og gjör allt de andre sier og vil. Töff, men redd.
Jeg tror ikke de finnes noet ett ord om kvinner, man kan vel finna noen ord som gjelder en eller annen alder. At det er gutten som må vise interesse först, synes jeg være tull. Jenter kan gott vise interesse, men de gjör det vel på en annen måte. Kan ikke si at jenter er horer vis de törr å være först til å prata med det andre hjönnet. Det er vel helst de jentene som viser litt for mye interesse og kansje ofte og til mange gutter som får på seg rykter og å være hore. Og det verste er jo at vis gutter er sammen med flere jenter blir han bare töffere, men det gjelder vel alderen under 18 år. Jeg har i allefall ikke blitt hjent med det der nylig.