Doffen og bestemor

B)
Donald spörr (sint):Hvorfor spiste du alle kakene?

Donald tenker(sint):Bestemor blir sikkert ikke fornöyd med dette.
Doffen sier: De er bare sá gode, og jeg skulle bare spise noen.

Donald skriker:Du spiste alle, din forskammede unde!!

Bestemor spörrer:Hva er de som foregår her da?
Donald påstår:Hann spiste alle kakene som du bakte til desert.
Doffen tenker: Hmm, jeg, nei, gjör ikke sånn.

Bestemor hyler: Som om du aldri har gjort sånn self, kansje de var deg som spiste dem selv.

Donald tenger (sur):Aldri gjör jeg noe rett, og alltid er det meg hun sjelles på.
Bestemor sier (sint):Ja, ut med deg, vill ikke ha sånn töys her.

Bestemor sier: Sån ja, kom sá skal vi bake flere kaker, Doffen.

Bestemor tenker:Ja, ja, mann må jo ta gott vare på de yngste.
Doffen tenker: Det er topp å ha bestemor på besök!

C)
Tegneserien viser at barnebar er en stor del av besteforeldrene sitt hjerte. Og nesten samme hva de gjör da er det i orden, men de voksne sám skal sjennes på de små for skammen selv. Det er lite vi kann gjöre til å få besteforeldre over få foreldrene sin side.

Evas Öye / 1 valbok

Jeg valgte Evas öye etter Karin Fossum som min förste valgbok. Denne boka var utgitt av J.W. Cappelend forlag as, 1995, var föst utgitt í Cap-serien 1996.
Forfatteren Karin Fossum ble fött í Sandefjord 6 november 1954. Evas Öye var hennes föste bok som var gitt ut. 2004 hadde Karin gitt ut 6 böker og de har fott gode motakelser, hunn har ogsá fátt flere príser for bökene sína: "Bokhandlerprisen", "Den Gylne Revolver", "Glassnøkkelen", "Rivertonprisen" og "Brageprisen". Fleste bökene hennes kommer ogsá ut pá film.

Jeg heter Karitas er 23 ár og bor í Reykjavík sammen med min mann og vores 4 ár gamle sönn. Mannen min har en datter pá 14 ár og hun kommer ofte pá besök til oss. Jeg jobber hos Ríkisskattstjóri 8-16, og er i fjarnám fra FÁ og VMA.
Jeg bodde i Tromsö i nord-Norge fra 1987 til 1997, gikk pá barnehage, hele barneskolen og 1 áret í ungdomsskolen í Tromsö, men da flyttet vi til bake til Ísland. Foreldran mine studerte i Norge og derfor bodde vi der.
Etter at jeg flyttet til Ísland har jeg bare 2 gange drat til Norge pá besök, först var jeg der 1998 og sá var jeg en uke der sisst sommer. Men da var 10 ár fra vi var ferdig med barneskolen og noen fra klassen möttes igjen. I Norge har jeg gode venner og "familie", de har kommet noen ganger hit til Ísland pá besök.
Det jeg savner helst fra Norge er naturen, alle trerne, midnattsola, skigáing pá vinteren og sá klart alle vennene.
Pá skolen holder jeg pá med á ta Verslunarpróf og háper pá á bli ferdig innen 2 ár, tar ikke mer en 3 fag hver periode. Jeg har ikke tatt Norsk pá skole sisste 7 áran, sá jeg háper jeg klarer meg og blif flinkere i Norsken igjen.
Jeg jobber med data hele dagen og bruker den mye hjemme, med skolen á gjöre og annet.