Begravelse

Jeg har vært í begravelse til venner og slektninger og en minnegudstjeneste. Det er alltid vanskelig og sörgelig á si farvel. Men på en måte er litt enklere og si farvel til gamle folk som har levd en langt og godt liv. Jeg har også vært í begravelser til unge mennesker som hadde så mye igjen av livet, og det er vanskeligere, mann skjönner ikke hvorfor de må dö så ung, men det er jo sånn livet er. Vi blir födt inn i denne verden og vi kommer alle til å dö. Jeg kan ikke huske hva jeg tenkte i disse begravelsene, men jeg er alltid veldig nummen den dagen og så tom inni meg.
Den vanskeligste begravelsen jeg har vært i var da en veldig god venn döde i en ulykke og bare 23 år gammel. Man tenker på hvorfor han må dö, hva meningen med det er.
Så har jeg også opplegd at min bestevennine druknet da vi var 12 år og aldri ble funnet, og det var veldig rart, sörgelig og vondt. Jeg kunne ikke skjönne hvorfor hun döde, en så ung jente, hadde hele livet foran seg, foreldre og söster som kom til å savne henne så forferdelig og alle vennene. Da var jeg i minnegudstjeneste og det var liksom ingenting, vi var bare mange sammen i en kirke og presten sa noen ord og vi i klessen sang en sang.
Men jeg kan ikke huske den dagen lenger, det er en lang tid der i kring den ulykken som er i en virvar i hodet mitt, ville kansje være bedre i min hukommelse hvis jeg hadde vært eldre.

Drömmemann og drömmekvinne

Min drömmemann, jeg kan ikke hoske hvordan han så ut eller om jeg hadde noen drömmemann. Jeg så jo alle de plakatene med filmstjerner og sånnt men jeg kan ikke huske noen drömmemann.
Den du bor med eller er god venn med, eller har familie med må være erlig, kunne ta bestemmelser sammen med deg, når det gjelder oppdragelse på barna, hva skal spare til på hjemmet og hva skal kjöpe og andre ting som gjelder familie og hjem.
Jeg har vel altid önsket å stifte familie, men jeg skulle kansju ha ventet litt. Har allerede ett barn og mannen min ett fra för. Jeg er veldig fornöyd med min familie og angrer ikke på noe som helst.
Töffelhelt, er vel noen som virker töff utover, men er vel en som har to sider, synes töff blant andre, men hjemme og sammen med de som hjenner hann er hann liten og gjör allt de andre sier og vil. Töff, men redd.
Jeg tror ikke de finnes noet ett ord om kvinner, man kan vel finna noen ord som gjelder en eller annen alder. At det er gutten som må vise interesse först, synes jeg være tull. Jenter kan gott vise interesse, men de gjör det vel på en annen måte. Kan ikke si at jenter er horer vis de törr å være först til å prata med det andre hjönnet. Det er vel helst de jentene som viser litt for mye interesse og kansje ofte og til mange gutter som får på seg rykter og å være hore. Og det verste er jo at vis gutter er sammen med flere jenter blir han bare töffere, men det gjelder vel alderen under 18 år. Jeg har i allefall ikke blitt hjent med det der nylig.

Doffen og bestemor

B)
Donald spörr (sint):Hvorfor spiste du alle kakene?

Donald tenker(sint):Bestemor blir sikkert ikke fornöyd med dette.
Doffen sier: De er bare sá gode, og jeg skulle bare spise noen.

Donald skriker:Du spiste alle, din forskammede unde!!

Bestemor spörrer:Hva er de som foregår her da?
Donald påstår:Hann spiste alle kakene som du bakte til desert.
Doffen tenker: Hmm, jeg, nei, gjör ikke sånn.

Bestemor hyler: Som om du aldri har gjort sånn self, kansje de var deg som spiste dem selv.

Donald tenger (sur):Aldri gjör jeg noe rett, og alltid er det meg hun sjelles på.
Bestemor sier (sint):Ja, ut med deg, vill ikke ha sånn töys her.

Bestemor sier: Sån ja, kom sá skal vi bake flere kaker, Doffen.

Bestemor tenker:Ja, ja, mann må jo ta gott vare på de yngste.
Doffen tenker: Det er topp å ha bestemor på besök!

C)
Tegneserien viser at barnebar er en stor del av besteforeldrene sitt hjerte. Og nesten samme hva de gjör da er det i orden, men de voksne sám skal sjennes på de små for skammen selv. Det er lite vi kann gjöre til å få besteforeldre over få foreldrene sin side.

Evas Öye / 1 valbok

Jeg valgte Evas öye etter Karin Fossum som min förste valgbok. Denne boka var utgitt av J.W. Cappelend forlag as, 1995, var föst utgitt í Cap-serien 1996.
Forfatteren Karin Fossum ble fött í Sandefjord 6 november 1954. Evas Öye var hennes föste bok som var gitt ut. 2004 hadde Karin gitt ut 6 böker og de har fott gode motakelser, hunn har ogsá fátt flere príser for bökene sína: "Bokhandlerprisen", "Den Gylne Revolver", "Glassnøkkelen", "Rivertonprisen" og "Brageprisen". Fleste bökene hennes kommer ogsá ut pá film.

Jeg heter Karitas er 23 ár og bor í Reykjavík sammen med min mann og vores 4 ár gamle sönn. Mannen min har en datter pá 14 ár og hun kommer ofte pá besök til oss. Jeg jobber hos Ríkisskattstjóri 8-16, og er i fjarnám fra FÁ og VMA.
Jeg bodde i Tromsö i nord-Norge fra 1987 til 1997, gikk pá barnehage, hele barneskolen og 1 áret í ungdomsskolen í Tromsö, men da flyttet vi til bake til Ísland. Foreldran mine studerte i Norge og derfor bodde vi der.
Etter at jeg flyttet til Ísland har jeg bare 2 gange drat til Norge pá besök, först var jeg der 1998 og sá var jeg en uke der sisst sommer. Men da var 10 ár fra vi var ferdig med barneskolen og noen fra klassen möttes igjen. I Norge har jeg gode venner og "familie", de har kommet noen ganger hit til Ísland pá besök.
Det jeg savner helst fra Norge er naturen, alle trerne, midnattsola, skigáing pá vinteren og sá klart alle vennene.
Pá skolen holder jeg pá med á ta Verslunarpróf og háper pá á bli ferdig innen 2 ár, tar ikke mer en 3 fag hver periode. Jeg har ikke tatt Norsk pá skole sisste 7 áran, sá jeg háper jeg klarer meg og blif flinkere i Norsken igjen.
Jeg jobber med data hele dagen og bruker den mye hjemme, med skolen á gjöre og annet.