Gilitrutt (Islandsk sagn)

Det var en gang en man som bodde under Eyjafjöllum, han var veldig dyktig og hadde mange sauer. Han var ny gift, men konen hans orket ikke å gjöre noeog det likte han ikke.
En höst ga han konen sin mye ull som hun måtte jobbe med, konen orket det ikke. Tiden gikk, og vinterenn langt på veg, da kom en storvoksen kone og bad konen om å gjöre seg tjeneste og hun spurte om hun kunne jobbe for konen i stede. Og det kunne trollkjerringa, og kona ga en stor sekk full av ull. Kjerringa sa at hun ville komme til bake med ulla förste sommerdag. Konen ville vita hva kjerringa vile i lönn, og hun sa at det ikke var mye, hun måtte bare gjette på navnet hennes i tredje spörsmål.
Mannen spurte kona sin hvor ullen er, men hun sa at han får den förste sommerdagen og var han fornöyd med det svaret. Da vinteren ferdig begynner konen å tenke på navnet til kjerringa, men hun kan ikke finne på noe. Konen begynner å bli engstelig og mannen hennes ser det, da fortalte hun han allt sammen. Han er ikke fornöyd og sier at det er en trollkjerring som skal komme å ta henne.
En dag var mannen oppe i fjellene og tenkte over livet sitt, da han plutselig hörte mye bank inne i fjellet. Han gikk nærmere og så der den store trollkjerring med rokk i fanget og slår den hardt. Hun sang mens hun jobbet. „Hæ hæ og ho ho, konen vet ikke hva jeg heter. Hæ hæ og ho ho, Gilitrutt heter jeg, hæ hæ og ho ho.“ Og sånn satt hun og jobbet.
Mannen ble veldig glad, gikk hjem, skrev navnet på en lapp, men sa ingen ting til konen sinför den siste vinterdagen. Da var konen blitt veldig syk av engstel og kledde ikke på seg den dagen. Mannen ga henne lappen og fortalte henne hele hostorien, hun ble red, kansje det ikke var rette navnet og bad mannen sin å være hos seg når trollkjerringa kom. Han sa nei, hun hadde vært alene når hun först kom, så hun fikk være alene da hun lönnet kjerringa for jobben.
Dagen etter ko kjerringa og sa:„Hva heter jeg? Hva heter jeg?“ Konen var hjempe redd og sa skjelvende:„Signý“. „Det heter jeg ikke, det heter jeg ikke, gjett igjen“ sa kjerringa. „Ása“, svarte konen. „Det heter jeg ikke, det heter jeg ikke, gjett igjen“, sa kjerringa da. Livredd og skjelven sa konen:„Kan det være at du heter Gilitrutt?“
Kjerringa ble så sjokkert at hun datt ned i gulvet med et brak, så reiste hun seg opp igjen og gikk sin veg og kom aldri til bake. Konen var enda redd, og hadde lært mye av dette. Hun ble veldig dyktig og gjorde allt arbeidet selv fra den dagen.